Som beskrevet tidligere var Marisletta Gård som ligger på Marislett på Kvaløya en av de første gårdene som ble etablert i bygda. Det har altså vært bosetning på gården fra lang tid tilbake. Det er også gjort gravfunn på gården som skriver seg helt tilbake til ca år 650 etter kristus.

I krigens dager ble gården beleiret av tyskeren som beslagla gården til sin disposisjon. Det gamle våningshuset ble brukt som beboelseshus og kommandosentral for tyskerene.  Gårdsfolket bodde i 2 etg. i en periode før de flyttet til Kaldfjorden. Utover denne perioden bodde Anders sin nå avdøde onkel i huset før han også ble kastet ut. Dette for å passe dyrene.

  Sauefjøsen som da var under oppbygging, men som ikke var kommet lengre i byggingen enn at muren var satt opp, ble brukt til å holde fanger. Det som nå brukes som møkka-kjeller ble fangehull. De brukte trær og busker for å dekke over i tillegg til riset fra trærne, og dette skulle fungere som tak. Dog noe lekk tak men bedre enn ingenting.

Bak grisefjøsen, som for øvrig ikke ble bygget før i 1995, sto det en kanonstilling.

En kommunikasjonskabel til Tirpitz ligger fortsatt i fjæra etter krigens dager. Denne ligger ved siden av naustet og går ut i havet og bort til Håkøya der hvor restene av Tirpitz
ligger.

Tirpitz» og søsterskipet «Bismarck» , var de største slagskipene i den tyske krigsmarinen, Kriegsmarine , under andre verdenskrig . Skipet er oppkalt etter den tyske marineminister og storadmiral Alfred Freiherr von Tirpitz .

Tirpitz ble bygd ferdig etter «Bismarck», men ble brukt mye på samme måte, i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren . Som et resultat av de britiske kommandoraidene på norskekysten, som f.eks. Måløyraidet der kaptein Martin Linge falt, ble «Tirpitz» sendt til norskekysten og fjordene der, blant annet Åsenfjord (Fættenfjorden), hvor «Tirpitz» lå en stund. Her utgjorde slagskipet en trussel mot de allierte ishavskonvoiene til Sovjetunionen og bandt opp ressurser for den britiske marinen . «Tirpitz» gikk svært sjelden til sjøs, men tilstedeværelsen var en trussel i seg selv. Trusselen var nok til at det i september 1943 , mens skipet lå i Kåfjorden i Alta , ble satt i gang en risikofylt operasjon med små miniubåter ( Operasjon Source ). Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet slik at det ikke lenger var sjødyktig og trengte reparasjoner .

Men selv om skipet var alvorlig skadet og trengte store reparasjoner var ikke den britiske regjeringen fornøyd med at «Tirpitz» var skadd. For når skipet bare var skadd kunne det i teorien repareres. Derfor ble det bestemt at skipet skulle senkes helt, og «Tirpitz» ble til slutt senket ved Håkøya utenfor Tromsø den 12. november 1944 . Avro Lancaster bombefly fra RAF 617. og 9. skvadron, utrustet med Barnes Wallis tallboy -bomber, utførte bombingen. 916 av mannskapet ble drept. Av dem som overlevde, ble 87 reddet ved at redningsmannskapene skar seg inn gjennom skutesiden.

http://www.youtube.com/watch?v=3Es0cX8CHVs